«Foto: Harald Henden» - Harald Henden

Fisketorget

«Du får den følelsen, når du får en sånn merkelig stillhet. Det er ikke en kjeft ute på gaten, det er knapt en løshund som driver rundt. Da er det noe som ikke stemmer.» Harald Henden visste hvordan den er, lyden av et nabolag som snart skal treffes av et missil.

I over 30 år har han dokumentert krig og katastrofer som fotograf for VG. I Sudan har et sultende barn trukket sitt siste sukk foran øynene hans. Han var med da amerikanske styrker inntok Bagdad og presidentpalasset til Saddam Hussein. Henden husket så godt den lille jenta på fire år som ble drept bare timer før våpenhvilen i Gaza, det siste offeret han fotograferte under konflikten i 2012. Selv ble han blitt truffet av en kule i hodet mens han var på jobb på Vestbredden i 2003. På Serena Hotel i Kabul i 2008, mistet han en kjær kollega.

Krig etter krig, katastrofe på katastrofe, skjebner og mennesker har vært, ikke bare arbeidslivet, men livet til Henden siden 1991. Det har gitt ham et fotoarkiv som få andre i Norge kan skilte med. For bildene sine har Henden mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser. To ganger, i 1999 og 2000, ble han tildelt priser i den prestisjetunge, internasjonale konkurransen for pressefotografi, World Press Photo. I 2004 var han mottaker av Den Store Journalistprisen her hjemme i Norge, i tillegg til at han tok hjem hovedprisen i Årets Bilde i 1995 og 2000. I 2015 ble han tildelt Røde Kors-prisen, blant annet for å ha bidratt til «å sette søkelys på den humanitære katastrofen i Gaza».

For Henden var det ikke et kall å bli krigsfotograf. Den første krigen han dekket for VG var Gulfkrigen i 1991. Så fulgte Balkan-krigene, Kosovo, Somalia, en jevn strøm av konflikter og naturkatastrofer. Med årene ble jobben altoppslukende. «Identiteten min er så nært knyttet opp til det jeg har gjort gjennom alle disse årene, at VG har gjort meg til den jeg er», sa Harald Henden selv, i et større VG-intervju vinteren 2024.

«Jobben har vært hele livet mitt.»